1909

Bergensbanen ble åpnet i 1909. Over de mest værutsatte partiene ble det bygget lange overbygg i tre som holder snø og skred av sporet. Der har virket vårt stått siden.

Hva et snøoverbygg er

Over de mest værutsatte partiene på Bergensbanen står lange tunneler i tre, beslått med stål. De hindrer at snø og skred legger seg på sporet. Konstruksjonene er bygget av grovt dimensjonert virke, boltet sammen for å tåle det høyfjellet kan by på.

I dag erstattes de gamle overbyggene med nye i rent stål. Det som rives, er registrert som næringsavfall.

Innsiden av snøoverbygget med spor som forsvinner mot lyset i enden
Tre og stål, bygget for å holde snøen ute.
Grove trestolper i snøoverbygget med utsyn mot snødekt fjellside
Konstruksjonen sett innenfra.
Gravemaskin i arbeid ved et delvis revet snøoverbygg på Bergensbanen
Snøoverbyggene i tre byttes ut med nye i stål. Det er her virket kommer fra.

Femti år i vinterfjellet

Trevirket i snøoverbyggene har tørket naturlig i tørr høyfjellsluft i over femti år. Det er ferdig med å bevege seg. Utsiden er værbitt og grå, men rett under overflaten ligger friskt treverk.

Det er en god teori, og det viser seg at det er en god praksis. Det er råvarer av god kvalitet, og det har en god egenverdi.

Morten Svanaasen

Prosessen

Fra fjellet til verkstedet på Ål, i fem steg.

  1. 1

    Befaring

    Materialet bestilles ikke. Det befares. Sammen med Bane NOR og entreprenøren går vi gjennom overbygget og vurderer hva som lar seg gjenbruke: hva er tørt, hva er råteskadet, hvilke dimensjoner er verdt å ta med ned.

    Adkomsten er snøscooter. Temperaturen er deretter.

    Fire personer i refleksvest på en bergknaus over snøoverbygget, med snøscootere To menn i refleksvest inne i snøoverbygget, den ene peker opp mot takkonstruksjonen Fire personer i arbeidsklær og hjelm står på sporet inne i snøoverbygget
  2. 2

    Møtet som startet det

    Ambisjonen om mer gjenbruk fantes lenge før materialet gjorde det. Så kom et møte med Finn Arne Sundbrei, som driver Sundbrei Transport og tar imot næringsavfall. Der dukket muligheten opp.

    Smilende mann i arbeidsklær foran containere på et avfallsmottak
  3. 3

    Fra næringsavfall til råvare

    Det demonterte virket kjøres til mottaket. Der sorteres det ut av avfallsstrømmen i stedet for å gå videre til kverning. Det som er brukbart, settes til side.

    To menn ser på en stabel med gammelt konstruksjonstømmer på et avfallsmottak Tre menn ved en container med stabler av gammelt konstruksjonstømmer
  4. 4

    Alternativet vi velger bort

    Uten dette steget blir virket kvernet til flis og kjørt til Sverige for forbrenning.

    Tre menn i samtale foran en stor haug med flis på et avfallsmottak
  5. 5

    Avjerning og bearbeiding

    Alle bolter, spiker og stålbeslag må ut før virket kan røre en maskin. Ett oversett jern ødelegger et sagblad. Det er den mest tidkrevende delen av forarbeidet, og den delen ingen ser i det ferdige produktet.

    Deretter høvles og skjæres virket i eget verksted på Ål.

    Haug med rustne bolter, spiker og stålbeslag fjernet fra gammelt bygningstømmer

I et møte med Finn Arne Sundbrei, som driver Sundbrei Transport og er mottaker av næringsavfall, dukket det opp en mulighet til å ta inn virke fra Bergensbanen.

Morten Svanaasen

I stedet for at det skal hogges opp til flis og kjøres til Sverige for å brennes, så tar vi det heller inn til oss, bearbeider det og skaper noe nytt av det.

Morten Svanaasen

Du vil se at det er gjenbrukt, men i stor grad blir gammel patina tatt vekk og friskt treverk hentet fram. Noen merker, bolthull og tørkesprekker fra virket kommer med. I utgangspunktet er ambisjonen vår å skape et nytt produkt av noe gammelt.

Morten Svanaasen

Og så blir det møbler

Se hva det blir til