Materialet bestilles ikke. Det befares.
Sammen med Bane NOR og entreprenøren går vi gjennom overbygget før rivning. Det er ikke en formalitet. Vi ser etter hva som lar seg gjenbruke: hva er tørt, hva er råteskadet, hvilke dimensjoner er verdt å ta med ned.
Adkomsten er snøscooter. Temperaturen er deretter.
Inne i overbygget er det is på veggene og dagslys i begge ender. Konstruksjonen er grovt dimensjonert virke, boltet sammen for å tåle det høyfjellet kan by på. Den har stått i over femti år.
Det som skiller et snøoverbygg fra en vanlig rivningsjobb, er tørkingen. Virket har stått i tørr høyfjellsluft i et halvt århundre. Det er ferdig med å bevege seg. Utsiden er værbitt og grå, men rett under overflaten ligger friskt treverk.
Bane NOR erstatter nå de gamle overbyggene i tre med nye i rent stål. Det som rives, er registrert som næringsavfall. Uten en mottaker går det til flis.
I stedet for at det skal hogges opp til flis og kjøres til Sverige for å brennes, så tar vi det heller inn til oss, bearbeider det og skaper noe nytt av det.
Vi henter det ned igjen.