Materialet bestilles ikke. Det befares.

Sammen med Bane NOR og entreprenøren går vi gjennom overbygget før rivning. Det er ikke en formalitet. Vi ser etter hva som lar seg gjenbruke: hva er tørt, hva er råteskadet, hvilke dimensjoner er verdt å ta med ned.

Adkomsten er snøscooter. Temperaturen er deretter.

Fire personer i refleksvest står på en bergknaus i snødekt høyfjell ved siden av snøscootere
Adkomsten er snøscooter. Befaringen tar en dag.

Inne i overbygget er det is på veggene og dagslys i begge ender. Konstruksjonen er grovt dimensjonert virke, boltet sammen for å tåle det høyfjellet kan by på. Den har stått i over femti år.

Person i refleksvest holder hånden mot en grov trestolpe i snøoverbygget, to andre står bak
Grovt dimensjonert virke, boltet sammen for å tåle høyfjellet.

Det som skiller et snøoverbygg fra en vanlig rivningsjobb, er tørkingen. Virket har stått i tørr høyfjellsluft i et halvt århundre. Det er ferdig med å bevege seg. Utsiden er værbitt og grå, men rett under overflaten ligger friskt treverk.

Bane NOR erstatter nå de gamle overbyggene i tre med nye i rent stål. Det som rives, er registrert som næringsavfall. Uten en mottaker går det til flis.

I stedet for at det skal hogges opp til flis og kjøres til Sverige for å brennes, så tar vi det heller inn til oss, bearbeider det og skaper noe nytt av det.

Morten Svanaasen

Vi henter det ned igjen.

Luftfoto av snødekt høyfjell med jernbanelinje og snøoverbygg som en tynn strek i landskapet
Overbygget sett ovenfra – en tynn strek gjennom vinterfjellet.